Sarpsborg kommune går nye veier for å skaffe boligløse et hjem

I tre år sov Sylvi Eliassen på sofaen hos kjente. Nå har hun hatt fast bolig i snart to år og ruser seg minimalt.– Jeg driver ikke rundt i byen lenger. I stedet har jeg fått tid til å finne tilbake til den jeg en gang var, sier Sylvi.

Sarpsborg har gått nye veier når de har økt innsatsen for å få husløse over i fast bolig. Sylvi Eliassen er av mange boligløse i Sarpsborg som har fått hjelp av Boligkontakten.
Det startet i 2004 som et prosjekt for å framskaffe og tilrettelegge boliger for bostedsløse. I tillegg skulle Boligkontakten også hjelpe til med det praktiske og følge opp beboerne slik at de klarer å bli boende.
Fram til 2007 hadde Boligkontakten form av et Husbanken-prosjekt, men er nå videreført som kommunalt tiltak under kommunens boligseksjon med tre boligkontakter.

Et liv uten ansvar
Sylvi Eliassen hadde hatt egen bolig i tjue år da alt skar seg. Hun solgte boligen, brukte opp pengene til amfetamin og alkohol og endte opp med klærne sine i to svarte søppelposer, som hun bar med seg i to-tre år. Tre dager på sofaen hos én venn, to dager hos en annen. Et liv der Sylvis tidshorisont strakte seg til hvor hun skulle bo neste natt. Et liv med mye rus, uten forpliktelser og ansvar, men også et liv fylt av rotløshet og mangel på drømmer om å komme seg videre.
      Så ble Sylvi alvorlig sjuk, blodpropp i begge beina. Nå var tiden kommet for å ta tak i livet sitt. Hun ringte Bjørnar Lund, en av de tre boligkontaktene i kommunen, som hun kjente litt fra før. Og Bjørnar skaffet leilighet til Sylvi, som i dag serverer oss kaffe i en trivelig, kommunal leilighet i et helt vanlig bomiljø. Blomstene lyser opp på verandaen og Sylvi kan endelig få besøk av barna sine og lukke døra etter seg når hun vil være i fred.
     – Jeg hadde ikke sittet her hvis det ikke var for Bjørnar, sier Sylvi.

Det er ikke vanskelig
– Jeg tror mange kommuner tror dette er vanskeligere enn det er. Vi har skaffet bolig til drøyt 400 personer siden vi startet opp og har opplevd lite problemer. Mange klarer seg forbausende bra og trenger liten oppfølging, slik som Sylvi. Andre trenger mer støtte. Men vi har relativt få utkastelser og problemer, mye på grunn av den tette oppfølgingen vi gir. Får vi nyss om problemer, er vi på pletten med det samme og prøver å ordne opp, enten det er nabokrangel om søppel eller høy musikk, eller manglende innbetaling av husleie, sier Bjørnar Lund.
      At kommunen har valgt å organisere boligkontaktene med tilknytning til boligkontoret og ikke i NAV, er en stor fordel, mener Lund. På den måten unngår man at boligkontaktene spises opp av andre oppgaver i NAV.
     – Vi kan konsentrere oss bare om bolig. Vi får lister fra NAV på folk som ønsker fast bolig, og stiller ingen krav til boevne. Det er en menneskerett å få bo. Vi går langt i å skaffe bolig der de selv ønsker det. Å få tildelt bolig skal ikke være en dom, en straff, men en optimal mulighet for dem til å få det ut av livet som de ønsker, sier Lund.
Kollega Marit Olsen nikker.
     – Det er først når du får deg bolig at du kan slippe til drømmene dine for framtiden, de du har gjemt unna. Vi ser hvordan folk retter ryggen og får glimt i øyet. Det er det det dreier seg om. Verdighet. Uansett om de slutter å ruse seg eller ikke. Det å kunne låse sin egen dør, noe som er bare deres, sier hun.

Oppløftende tall
Sarpsborg kommune vedtok i 2001 en boligsosial handlingsplan, der boligkontaktene var en del av hovedsatsingen. Da prosjektperioden var over og politikerne fikk de oppløftende tallene på bordet, skjønte de at de ikke hadde råd til å la være å fortsette dette arbeidet. Fra 2006 til 2007 ble bruken av opphold i midlertidig bolig som hospits og campinghytter halvert fra 53 til 27. Ingen andre kommuner i region øst hadde like sterk nedgang.

Les hele saken i Velferd 4- 2009