Full fart uten kompetanseplan

Knappe tidsfrister har gjort kompetansebygging i NAV til en risikosport. Veien blir til mens etaten kjører på i topphastighet.

Da en gruppe av NAV Interims frontfigurer møtte representanter fra 15 høyskoler og et universitet i begynnelsen av mai, klarte ikke direktør Tor Saglie å holde tilbake et hjertesukk om oppbyggingen av gigantetatens nye kompetanse:

– Det er som å skyte på bevegelig blink.

Full fart under vanskelige forhold

Prosessen med å etablere den nye etaten har hittil vært en kappkjøring med tiden. For når sant skal sies, så har ikke arbeidsforholdene vært de beste.

En skulle ikke tro det, men det er bare ett år siden Bondevik II-regjeringen fikk Stortingets tilslutning til å legge ned trygdeetaten og Aetat. Og Saglies provisoriske styre – NAV Interim – ble først etablert 22. august i fjor. Siden har de arbeidet på høyeste gir for å realisere etatssammenslåingen innen tidsfristen 1. juli i år.

Så langt har NAV hovedsakelig blitt kjørt som en strukturreform, men selv med et såpass snevert fokus har en støtt på mange humper og høl i veien.

«Learning by doing»

Om tidsfristene sprekker på den strukturelle fronten, så ser det faktisk enda verre ut for den delen av reformen som omhandler oppbygging av nødvendig ny kompetanse. Her har det hittil skjedd lite.

Av de 200 ansatte i NAV Interim har bare to hatt som oppgave å løfte blikket fra den daglige tilretteleggingen og se framover. En av dem er Thorgeir Hernes, som er utlånt fra en stilling som prosjektdirektør i Aetat.

– Foreløpig har vi vært interne og navlebeskuende, og har ikke hatt tid til andre. På kort sikt må vi stole på egne krefter og «learning by doing». Men nå skal vi tenke mer langsiktig, lover han.

              Det innebærer blant annet at en avklaring av NAVs fremtidige arbeidsmåter og metoder først vil skje etter at det nye direktoratet har startet på første etappe.

Venter på stortingsmelding

Legg så til at NAV Interim i dag bare har en vag formening om hvilken kompetanse som vil bli etterspurt, blant annet fordi store deler av innholdet i NAVs tjenester først blir kjent når regjeringens stortingsmelding om velferd og arbeid etter planen legges fram i oktober.

I den meldingen kan det komme både nye stønadsordninger og lover og forskrifter som må inn i kompetanseløpet til NAV.

– Å jobbe med kompetanse for NAV er en ekstremt krevende utfordring, sier Knut Grendstad, som var programkoordinator i NAV Interims avdeling for personal (HR-programmet) inntil nylig.

– NAV Interim har jobbet seriøst med utfordringen, men den politisk bestemte framdriftsplanen er så stram at deler av arbeidet har preg av risikosport, sier Grendstad, som nå er ansatt ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT).

– Faren er at prosjektet blir mer en samlokalisering enn et reellt omstillings- og kompetanseprosjekt, sier han.

Problemområder

Flere problemområder er definert. Det ene er etatens kontaktflater overfor helsesektoren. I NAV Interim forsøker en å forberede seg på hva som kan komme i høstens arbeids- og velferdsmelding om dette.

En mulighet er at regjeringen vil foreslå en dansk modell når det gjelder vurderingen av brukernes arbeids- og funksjonsevne. I så fall vil det ikke lenger være legene som blir «portvoktere» til ulike ytelser, men de NAV-ansatte. Det krever en større endring av manges kompetanse.

Et annet område er de endringene som har skjedd i brukermassen. Analyser viser at det i 2004/2005 skjedde en historisk endring. Da ble det flere yrkeshemmede enn antall ordinært arbeidsledige. For NAV innebærer det at bistandsbehovet forskyver seg i retning tyngre brukere med flere helseproblem.

Det er også usikkert hva det innebærer på kompetanseområdet at NAV skal fokusere på arbeidslinja. Hva innebærer det i praksis i forhold til utviklingen av de ansattes kompetanse? I dag har ingen svar på det spørsmålet.

Les hele saken i Velferd 4- 2006