NAV i krise:

Fikk ikke nok til opplæring

Tekst: Elisabeth Arnet/Foto: Ann-Elin Wang

Politikerne har ikke bevilget nok penger til å gjennomføre skikkelig opplæring i NAV. Det beklager Tor Saglie. – Jeg tar ansvar innenfor de rammene jeg har å forholde meg til, sier NAV-direktøren.

De siste ukene er det knapt en dag avisene ikke har hatt store oppslag om hvor ille det står til med NAV-reformen: Folk som må vente i månedsvis på å få dagpengene sine og blir henvist til sosialkontoret; søknader om rehabilitering, attføring og uførepensjon som blir liggende i stadig økende saksbunker; barnehager som er på konkursens rand fordi de ikke får utbetalt refusjon av ansattes sykepenger; sakspapirer som blir borte; ansatte som er så slitne at de gråter på jobb og blir sjuke av en umulig arbeidssituasjon, der de blir satt til å betjene saksområder de ikke er opplært i. Bildet av en etat på felgen er totalt.

En betydelig risikofaktor
– Har du vært tydelig nok overfor departementet og politikerne på hva dere trenger for å få gjennomført reformen på en forsvarlig måte?
     – Jeg har hele tiden rapportert om utviklingen. Departementet har ikke klaget over mangelfull informasjon. Vi visste fra starten av at opplæring var en betydelig risikofaktor, men det var ikke midler til å kompensere for opplæring, slik at vi kunne sette inn vikarer. Det er den virkeligheten vi har måttet forholde oss til og som vi har måttet finne andre løsninger på, sier Tor Saglie.
     – Når folk ikke får pengene sine, hvem skal de være sinte på? De som jobber på NAV-kontoret? På deg? På politikerne?
     – I alle fall ikke på dem som jobber på kontorene. De gjør en formidabel innsats under sterkt press. De kan gjerne være sinte på meg. Det er jeg som har ansvaret internt i NAV. Men jeg jobber likevel innenfor gitte politiske rammer, understreker Saglie.

Vurderer å reversere reformen
Arbeidsforskningsinstituttet la fram sin andre evalueringsrapport om NAV nylig. Der pekes det på at oppretting av forvaltningsenhetene, der de fleste vedtak nå skal fattes, har ført til en tømming av kompetanse og myndighet på NAV-kontorene. Opprettelsen har så langt ført til merarbeid og dobbeltarbeid, heter det i rapporten.
– Karin Andersen fra SV foreslår å reversere reformen på dette området og tilbakeføre vedtaksmyndighet til kontorene. Hva tenker du om det?
– Forvaltningsenhetene har også positive sider. Det har vært viktig å få unna en del av de store volumene med enkle vedtak fra kontorene for å frigjøre kapasitet. Men vi er kjent med det AFI-rapporten påpeker og vurderer nå sammen med departementet om vi skal tilbakeføre vedtaksmyndighet til kontorene på enkelte områder. Hva slags vedtak det kan dreie seg om, kan jeg ikke si nå, men det gjelder områder der saksbehandler er i tett oppfølging og kontakt med bruker.

Uholdbar situasjon
NAV-direktøren synes dagens situasjon, der folk særlig i Oslo og Hordaland ikke får dagpengene de har krav på, er uholdbar. Dette er de nå i ferd med å få orden på. Hordaland er allerede i balanse og om et par-tre uker er utbetalingene på skinner i Oslo, lover Saglie.
      Han forklarer hvordan finanskrisen med økende arbeidsledighet kommer på toppen i en allerede presset etat. Hvordan folk flest glemmer at det faktisk er snakk om to reformer til, i tillegg til NAV-reformen, nemlig pensjonsreformen og helserefusjonsreformen. Alle tre griper inn i hverandre og er ekstremt IKT-avhengige. Når nye IT-systemer skal iverksettes, er det ofte lange perioder der systemene ikke fungerer som de skal, og restansene hoper seg opp.
     – Men hvis vi hever blikket litt over manglende dagpengeutbetalinger, har dere skapt urealistiske forventninger til hvor fort man kan høste gevinst av en så stor reform?
     – Jeg har flere ganger advart mot for høyt forventningsnivå. Da jeg tiltrådte stillingen i 2005, var det mye som ennå ikke var utredet. Vi foretok tidlig risikoanalyser og var fullt klar over de utfordringene som ventet oss, sier Saglie.

Fraråder generalistmodellen
I et intervju med Velferd i 2005, da Saglie nettopp var utnevnt som NAV-direktør, snakket han om allmennpraktikeren i velferdsetaten: «Den mest krevende jobben på lokalkontorene får koordinatorene, som skal kjenne til hele det brede spekteret av tilbud, lover og regler. Jeg er litt fascinert av å utvikle en sånn rolle. Jeg liker å sammenligne den med allmennpraktikerens i helsevesenet.»
      I dag benekter Saglie på det sterkeste at han eller andre i ledelsen har kjørt fram tanken om generalisten på NAV-kontorene. Og han viser til NAVs egen Veileder for etablering av NAV-kontorer. Der frarådes generalistmodellen, poengterer han. Likevel finnes det kontorer som har valgt den løsningen.
     – Hører de ikke på deg?
     – Vi kan ikke instruere det enkelte kontor i hvordan de skal innrette seg. Reformen innebærer et partnerskap med sosialtjenesten i kommunen, og partene må selv finne fram til hvordan deres lokale løsning blir. Men det er særlig to ting vi fraråder i oppstart av kontor. Det ene er generalistmodellen, som innebærer at alle skal kunne gjøre alt; og det andre er kun å foreta en samlokalisering uten å fornye arbeidsmåtene, sier Saglie.

Frarådet ikke generalistmodellen
Velferd har i etterkant av intervjuet ikke kunnet finne noen fraråding av generalistmodellen i Etableringshåndboka vi fikk tilsendt fra direktoratet. Håndboka kom først i 2007.

Les hele saken i Velferd 2- 2009

   

Velferd er Norges eneste frittstående blad som holder et kritisk blikk rettet mot hele spenningsfeltet mellom trygd, attføring og et inkluderende arbeidsliv. [Jeg vil abonnere]

 
 
           
 
[Hjem] [Kontakt oss] [Lenker] [Arkiv] [Abonnement] [Annonser]