Velferdsstatens redning eller undergang?

En 23 år gammel innvandrer fra Hviterussland satte Norge på hodet da han vant den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix. Er Alexander Rybak et bevis på at innvandrere gjør Norge rikere? Eller er han unntaket som bekrefter regelen om at innvandring er en trussel mot velferdsstaten?

– Vi trenger mer kunnskap om hvordan økt migrasjon og mobilitet påvirker vår velferdsmodell, mener arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen. I begynnelsen av mai nedsatte regjeringen et utvalg som skal framskaffe mer kunnskap på dette feltet. Utvalget ledes av professor Grete Brochmann ved Universitetet i Oslo.
     – Forskere har vært overraskende lite opptatt av forholdet mellom innvandring og velferdsstat. Det har vært mye forskning på ulike sider ved innvandring, men lite som har gått direkte på innvandringens konsekvenser for velferdsstaten, sier Brochmann. Hun tror noen forskere har veket unna temaet av frykt for å bidra til å stigmatisere innvandrere.
     – Det har nok vært en viss berøringsangst. Men det er en underlig holdning. Vi trenger kunnskap, uavhengig av politisk ståsted, understreker Grete Brochmann.

Økonomisk vekst og økt velferd
Hvorfor diskuteres innvandring bare når det oppstår problemer? Hvorfor taler ingen norske politikere om migrasjon som en positiv kraft? Dette er spørsmål som opptar medarbeiderne i den konservative tankesmia Civita.
      Migrasjon gir økonomisk vekst og derigjennom økt velferd, argumenterer Civita-leder og tidligere Høyre-statsråd Kristin Clemet og prosjektleder i Civita, Torkel Brekke i en kronikk i Dagbladet i mars.
      De refererer til forskning som viser at innvandrerbefolkningen ofte bidrar positivt til velferdsstaten ved at de betaler mer i skatt enn de tar ut i trygd. De er ikke bekymret for at innvandrere kommer hit fordi de ønsker å leve av norske velferdsordninger. Det er rimelig å anta at innvandrere er minst like opptatt av å tjene mest mulig som nordmenn flest. De fleste ønsker derfor å arbeide framfor å gå på sosialen, mener Clemet og Brekke.

Krever velferdspolitiske reformer
Civita utga nylig boka «Migrasjon og frihet», som argumenterer for at fri migrasjon er både rettferdig og lønnsomt.
     – Budskapet er at de positive sidene ved innvandring ikke vektlegges nok, sier Torkel Brekke, som er en av forfatterne av boka. Men økt innvandring krever velferdspolitiske reformer, mener han.
     – Det vil være behov for omlegginger. Ikke en nedbygging av velferdsstaten, men vi må nok ha mindre sjenerøse ordninger på noen områder. Vi har ordninger som gjør at noen mener det ikke lønner seg å jobbe. Vi må se på hvordan vi kan kombinere trygghet med et større insitament til å jobbe.

Undergraver fellesskapet
Ikke alle har et like optimistisk syn som Civita på at velferdsstaten kan takle økt innvandring. Innvandring undergraver den enhetlige nasjonale kulturen som er en forutsetning for å opprettholde velferdsstaten, mener professor Sigurd Skirbekk. Han har blant annet skrevet boka «Nasjonalstaten – velferdsstatens grunnlag», der han advarer mot konsekvensene av økt innvandring.
     – Det er problemer med at innvandrere har større lojalitet til egne grupper enn til storsamfunnet. Vi ser tendenser til utvikling av parallelle samfunn, sier Skirbekk til Velferd. Han mener at en begrenset identifikasjon med norsk kultur kan gi seg utslag i trygdemisbruk, skattesnusk og lave terskler for asosial oppførsel.
      Integreringsproblemer knyttes ofte til muslimske innvandrere, men det er også problemer med den økte innvandringen fra Polen og andre land i Øst-Europa, mener Skirbekk.
     – De identifiserer seg ikke med Norge på samme måte som nordmenn, og har ikke samme forståelse for skattepolitikken, sier han. Han advarer samtidig om at nordmenns vilje til å finansiere velferdsstaten vil synke når innvandringen øker.

Les hele saken i Velferd 4- 2009