– En gjøkunge i Nav-systemet

Opprettelsen av forvaltningsenheter i NAV har svekket de lokale NAV-kontorene og ført til dårligere service for brukerne. Ansatte omtaler forvaltningsenhetene som en mastodont og en gjøkunge i systemet.

Da NAV-reformen ble satt ut i livet, ble det besluttet å etablere en rekke spesialenheter, deriblant regionale pensjonsenheter for behandling av pensjonssaker. Det ble også besluttet å etablere fylkesvise forvaltningsenheter som fatter vedtak i saker de lokale NAV-kontorene forbereder. Det gjelder saker som rehabiliteringspenger, attføringspenger og uføretrygd. Tanken var at NAV-kontorene skulle konsentrere seg om direkte oppfølging av brukerne.
      – Intensjonen i reformen var å skape en slagkraftig førstelinje. Men man hentet ut mye kompetanse fra de lokale NAV-kontorene for å bemanne forvaltningsenhetene. Og i mange tilfeller overprøver de det førstelinjen gjør, sier forsker Knut Fossestøl ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) til Velferd.

Et kafkask byråkrati
Fossestøl og andre AFI-forskere følger gjennomføringen av NAV-reformen på lokalt nivå, som del av en omfattende evaluering i regi av Norges forskningsråd. Gjennom to år har de studert den praktiske iverksettingen av reformen på fem NAV-kontorer i ulike fylker.
       For fire av de fem kontorene har forvaltningsenhetene så langt ikke fungert avlastende, men i stedet forsinket saksbehandlingen og skapt restanser, oppsummerer forskerne i en artikkel i Tidsskrift for velferdsforskning.
På ett kontor beskrives forvaltningsenhetene som en mastodont og en gjøkunge, som har headhuntet de flinkeste med trygdekompetanse gjennom tilbud om høyere lønn. Et annet kontor forteller at det er vanskelig å komme i kontakt med forvaltningsenhetene og at saker blir borte. Bare ett kontor mener forvaltningsenheten har fungert understøttende for lokalkontorets arbeid.
       I stedet for å fungere forenklende, har etableringen av forvaltningsenhetene «i enkelte tilfeller skapt et nærmest kafkask byråkrati hvor verken saksbehandler, kontaktperson eller forvaltningen vet hvor saken ligger».
      – Man har kanskje fått én dør inn. Men bak den ene døren er det et hav av nye dører, konstaterer Fossestøl.

Politikere krever opprydding i NAV
Svekkelsen av de lokale NAV-kontorene er i strid med forutsetningene i NAV-reformen, mener sentrale stortingspolitikere. Nå krever de endringer.
      – Jeg har flere ganger stilt spørsmål ved organiseringen av NAV. Mitt inntrykk er at forvaltningsenhetene har støvsugd de lokale NAV-kontorene for kompetanse. Jeg er kritisk til at de har fjernet kompetanse fra førstelinjen, sier leder i Stortingets arbeids- og sosialkomité Robert Eriksson (Frp). Han påpeker at den sterke satsingen på forvaltningsenhetene ikke var med i forutsetningene for NAV-reformen.
      – Forvaltningsenhetene skulle gi mer effektivitet. Men de har ikke fungert etter intensjonen, konstaterer Eriksson. Han krever at Hanne Bjurstrøm griper fatt i problemet når hun tiltrer som arbeidsminister ved juletider.
      – Det er viktig å få tilbakeført kompetanse til førstelinjen. Jeg forventer at den nye statsråden foretar en gjennomgang av NAV fra A til Å. Vi bør få en slik gjennomgang før sommeren, med forslag til endringer i NAV, sier Eriksson til Velferd.

Etterlyser en snuoperasjon
Nestleder i arbeids- og sosialkomiteen, Karin Andersen (SV), påpeker at forvaltningen har hatt stort spillerom ved gjennomføring av reformen. Det har gitt en organisasjon der forvaltningsenhetene har fått en for sentral rolle.
      – Det er tydelig at NAV har lagt for liten vekt på at det er de lokale NAV-kontorene som er kjernen i reformen. Man har hatt en overdreven tro på effektiviseringsgevinst i forvaltningsenhetene, sier Andersen. Også hun etterlyser en snuoperasjon.
      – Stortinget har tatt opp dette flere ganger. Det er bred enighet i Stortinget om at vi må finne løsninger som gjør at flere saker kan avgjøres i førstelinjen.

Bekymret KS
I kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon KS er det bekymring over meldinger de får inn om at forvaltningsenhetene ikke fungerer etter hensikten.
      – Tidlig i NAV-reformen var det mye bekymring for problemene som ville oppstå når store statlige etater skulle slås sammen med sosialtjenesten i kommunene. Men det er ikke så mange lenger som snakker om problemer i forholdet mellom stat og kommune. Nå snakkes det mer om problemer knyttet til forvaltningsenhetene, sier rådgiver Magne Hustad i KS.
      – Vårt inntrykk når vi snakker med folk på de lokale NAV-kontorene er at forvaltningsenhetene ikke har løst noen problemer, men i stedet skapt nye. Forvaltningsenhetene oppfattes som en andrelinje som har rett til å overprøve førstelinjen. Det blir et ineffektivt system.

Viktige forutsetninger forelå ikke
KS, politikere og forskere fra Arbeidsforskningsinstituttet er ikke de eneste som har påpekt problemer knyttet til forvaltningsenhetene i NAV. Også Riksrevisjonens kritiske rapport om NAVs virksomhet i 2008 (Se Velferd 7-2009) avdekker store svakheter. Rapporten sier blant annet dette om etableringen av forvaltningsenhetene:
      «Revisjonen viser at viktige forutsetninger for en vellykket etablering av forvaltningsenhetene ikke forelå på etableringstidspunktet, med den konsekvens at saksbehandlingstider og restanser økte ytterligere.»

Les hele saken i Velferd 8- 2009