Østeuropeere – farlig arbeidskraft

Polske biler og polsk språk er nå en del av hverdagsbildet på mange arbeidsplasser i Norge. Men ofte svikter opplæringen og sikringen. Det kan føre til et farligere arbeidsliv og flere ulykker.

I mange av de «gamle» EU-landene jubles det over utvidelsen østover, fordi det har gitt tilgang til sårt tiltrengt arbeidskraft, ikke minst innen byggebransjen.

Norge i teten
Mangel på arbeidskraft i årene framover er et alleuropeisk problem – og konkurransen om å tiltrekke seg de beste vil tilta i styrke.
     I Norden er det Norge som foreløpig ligger i tet når det gjelder å tiltrekke seg arbeidskraft fra de nye EU-landene, med 2/3 av de samlede arbeidstillatelsene i de nordiske landene. I slutten av juni viste tallene fra Utlendingsdirektoratet at det var nesten 29 000 østarbeidere med gyldige arbeidstillatelser i landet og at det så langt i år var utstedt 24 674 tillatelser. Til sammenligning ble det gitt 16 775 tillatelser i samme tidsrom i fjor. I tillegg kommer det antakelig nesten like mange som ikke trenger arbeidstillatelse, det vil si arbeidstakere som er på tjenesteoppdrag for sin utenlandske arbeidsgiver. Samlet vil dette i år trolig tilsvare over tre prosent av arbeidsstyrken.
     Men det virker ikke som om markedet er mettet. Norske entreprenører melder nå at de må si nei til store oppdrag fordi de mangler arbeidskraft, selv om det nettopp er byggebransjen som peker seg ut med størst bruk av østeuropeisk arbeidskraft.
     I en Fafo-undersøkelse, som ble gjennomført i vår, svarte 20 prosent av bedriftene innen bygg og anlegg at de bruker, eller at de i løpet av siste året hadde brukt arbeidskraft fra de nye EU-landene.

Påvirker arbeidsmiljøet
Østeuropeerne er med andre ord i ferd med å bli et merkbart innslag på norske arbeidsplasser. Polakkene dominerer og blir av arbeidsgiverne betegnet som svært arbeidsvillige. I tillegg sparer bedriftene lønnskostnader sammenliknet med å ansette nordmenn. Spørsmålet er hvordan norske bedrifter tar vare på denne sårt tiltrengte arbeidskraften og hvordan dette påvirker arbeidsmiljøet?
     Nesten halvparten av bedriftene sier at de bruker denne arbeidskraften for å «ta topper». Mange ser altså på polakkene som en reservearbeidskraft som tas inn og ut etter behov. Fafo har undersøkt hvilke følger dette får for helse, miljø og sikkerhet (HMS) i bygg og anlegg – altså på arbeidsplasser som i utgangspunktet er ganske farlige. Hvordan vurderer bedriftene risikoen og hva gjør de med den?

En lite hyggelig historie
Kort fortalt er det en lite hyggelig historie.
Norske bedriftsledere er entydige i sine svar om at østeuropeiske arbeidstakere ikke kan nok om norske HMS-regler, at de har en annen sikkerhetskultur og at språkproblemer fører til farlige situasjoner.

Dreier seg om holdninger

HMS-regelverket på EU-nivå, som nå de nye medlemslandene er bundet av, er ganske bra utviklet. Det norske er enda strengere, men antakelig dreier ikke dette seg bare om regler. Det dreier seg først og fremst om holdninger, både til HMS og til utenlandske arbeidstakere og kolleger. Og det dreier seg om systematisk opplæring og tett samarbeid mellom myndighetene, for eksempel mellom arbeidstilsynene i Norge og Polen.
     Og hvis man tror at mangelen på arbeidskraft kommer til å fortsette – ja så gjelder det for bedriftslederne å ta bedre vare på dem som kommer.

SITATET: «Spørsmålet er hvordan norske bedrifter tar vare på denne sårt tiltrengte arbeidskraften og hvordan dette påvirker arbeidsmiljøet.»

Les hele saken i Velferd 20