«Bjarnetrygden» skviser barnefamiliene

I 2009 innføres bjarnetrygden, som skal erstatte dagens attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Ved innføringen av den nye trygden vil regjeringen kutte i ytelsene til barnefamilier med 100 millioner kroner.

Om lag 140 000 nordmenn mottar i dag attføringspenger, rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset uførestønad. Fra neste år forsvinner disse ordningene. I stedet kommer en ny trygdeytelse som offisielt har fått navnet arbeidsavklaringspenger.
Regjeringen er ikke spesielt fornøyd med navnet den har funnet fram til. Så da forslaget til nyordningen ble sendt ut på høring før jul, lanserte arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen den mer tabloide betegnelsen bjarnetrygd.

– Mindre byråkrati
Ifølge bjarnetrygdens far vil reformen styrke innsatsen for å få folk i arbeid.
    – De nye arbeidsavklaringspengene fører til mindre byråkrati, forenklinger og større forutsigbarhet for brukerne, lover Bjarne Håkon Hanssen.
Når høringsfristen går ut 13. mars, har ministeren neppe mottatt vesentlige kritiske merknader til slike vyer. Men andre sider ved regjeringens forslag er mer kontroversielle.

Kutter i barnetillegg
Mange stønadsmottakere med barn å forsørge får mindre å rutte med hvis regjeringens forslag går igjennom. I dag kan forsørgere på tidsbegrenset uførestønad få et behovsprøvd barnetillegg på opptil 26 700 kroner i året for hvert barn. Med den nye bjarnetrygden blir dette erstattet av et standardisert barnetillegg på drøyt 7 000 kroner.
     Forslaget om å redusere barnetillegget med nesten 20 000 kroner møter kraftig motbør fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO). Det er helt uakseptabelt, mener assisterende generalsekretær Jarl Ovesen i FFO.
    – Vårt utgangspunkt er at reformen ikke må svekke inntektsgrunnlaget. Folk må ikke komme dårligere ut økonomisk enn i dag.

Les hele saken i Velferd 1- 2008